Hva er et atferdsproblem?

ET DEFINISJONS SPØRSMÅL

 

Et atferds problem per definisjon er et

"symptomatisk uttrykk av emosjonell eller intern

utilpasshet, spesielt brukt som beskrivelse av

atferdsavvik hos barn hvor atferden manifesteres

i form av eksempelvis negle-biting, negativitet,

aggresjon eller anti-sosial atferd."

(ref.M.Webster Dict.).

Det kan forstås som at atferden har en "årsak-

virkning" effekt hvor årsaken kan være singel

eller multifaktoriell og virkningen er den

synlige atferden som kommer i kjølevannet av

individets interne ubalanse og som vi gjerne

anser som negativ og/eller problematisk. Hos

dyr blir årsak-virkning effekten av en

situasjons-betinget avreagering desto tydeligere,

da dyr gjerne ikke innehar bevisstheten til å maskere eventuelle emosjonelle eller interne følelser av utilpasshet og atferden kommer til syne når toleranse nivået er mettet. Forenklet sett kan man si at problemet er en oppførsel som anses som negativ og som kommer på grunn av følelser hos individet som det ikke takler. Videre kategoriserer man avvikene, for eksempel, hvis en atferd hos en hund eller katt er repetativ og etablerer seg over en lengre periode samt at den er tilsynelatende uten funksjon eller hensikt så kaller man dette en "stereotypie", som til tider kan sammenlignes med OCD hos mennesker.

 

 

 

ER ALLE PROBLEMER "AVVIK"?

 

Det er ikke dermed sagt at alle hunder og katter hvis eiere søker hjelp

har følelser av emosjonell eller intern utilpasshet. Et problem for èn

eier kan være søtt, morsomt eller til og med nyttig hos en annen, for

eksempel vokting. Tilleggsvis vil hundens alder, helse og rase spille

en vesentlig rolle i etableringen av den uønskede oppførselen.

Mange atferdsavvik hos hunder kommer nettopp i kjølevannet av

deres opprinnelige rase og avls-formål, som på et eller annet punkt

har blitt borte i en eksteriør-basert avl for økt mersalgsverdi.

Hvis eier da ikke er tilstrekkelig opplyst om behovene til den spesifikke rasen så kan det dukke opp atferdsmessige utfordringer med basis i nettopp hundens genetiske opphav. Man kan da ikke gå så langt som å kalle disse for "atferdsproblemer" da dyret kun oppfører seg iforhold til sin natur. I slike situasjoner er det viktig å tilpasse miljø og stimulering, noe vi kan være behjelpelige med, og som er en av grunnene til at man burde nedlegge et grundig arbeide før man bestemmer seg for hvilken hunderase man skal velge. Dette vil potensielt spare en for flere utfordringer i årene som kommer.

 

 

 

ÅRSAK-VIRKNING:

HVA ER SÅ ÅRSAKEN? OG HVORFOR AKKURAT DEN VIRKNINGEN?

 

Årsaker til atferdsproblemer kan man som sagt finne både i dyrets helse, genetikk og fortid. Her snakker man om alt ifra ukene etter fødsel og de kritiske periodene for læring til uheldige gjentagende opplevelser eller enkeltstående opplevelser som dyret har funnet traumatiske. Disse er ofte vanskelige å gjenkjenne, da vi mennesker ikke nødvendigvis anser noe som traumatisk selvom dyret gjør det, og hele hendelsen kan lett gå oss hus forbi. Her vil det være hensiktsmessig å få en profesjonell og objektiv gjennomgang av dyrets historikk slik at man kan kartlegge potensielle grunner til at atferden startet, noe som vil stille meget sterkt da gjelder både behandling og prognose. Miljø-relaterte komplikasjoner kan kanskje være noe eier overhode ikke har tatt med i betraktningen i sitt forsøk på å forstå hvorfor dyret gjør som det gjør, for eksempel rase valg, over/under/feil-stimulering, daglige rutiner, hjemme-miljø osv. Listen av potensielle årsaker er lang og ofte kan det være flere årsaker som tilslutt gjør at dyret avreagerer.

 

 

 

 

`HUNDEN MIN BET "UTEN GRUNN" OG JEG ER I FERD MED Å GI OPP:`

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen ganger er det vanskelig for en dyre-eier å lese alle de små nyanser og kommunikasjoner fra dyret sitt som oppstår i forløpet til et bitt. Det kan plutselig virke skrekkelig komplisert å ha hund eller katt hvis man ikke bare skal passe på det, gi det oppmerksomhet og tilstrekkelig stimuli og mosjon, men i tillegg også lese kroppspråk og alltid være "på vakt". Frustrasjonen og følelsen av oppgitthet kan gradvis inntreffe og eier føler han/hun har "gjort alt" i forsøket på å fikse problemet. Tilleggsvis har man kanskje, i ens desperasjon, fulgt velmenende råd fra venner/familiemedlemmer/kollegaer, som man i etterkant muligens ser ikke var helt heldige. I verste fall kan situasjonen forverres ytteligere av feil-behandling og i tillegg til frustrasjon og oppgitthet føler man nå også skyld. Egne følelser kommer kanskje i konflikt, spesielt hvis det er snakk om en ubehagelig situasjon mellom hund og barn. Barnet har kanskje provosert hunden, men det er vanskelig å erkjenne eller forstå når vi ser så tydelig at barnets hensikter ikke var vonde.

Sannheten er at det ikke alltid er så lett å ha dyr, men heldigvis så er de som oftest både tilgivende og tilpassningsdyktige. Noen ganger vil det være snakk om en viss dose brannslukking i behandlingen hvor man rett og slett unngår situasjoner som trigger atferdsmønsteret, andre ganger kan man ta "oksen ved hornene" og virkelig jobbe bort hele problemet med konsis og tilrettelagt behandling. Dette vil være en evalueringssak og prognosen beror, i tillegg til hva problemet er, på både dyrets og eiers tilpasningsevne. En hund eller katt biter nemlig som regel ikke u t e n g r u n n. Men det skal forventes like lite av deg som eier å komme til bunns i årsaken, samt fikse problemet, på egenhånd som det skal forventes at du diagnostiserer og behandler en hvilken som helst annen tilstand eller sykdom uten hjelp.

 

 

 

 

 

"HVORFOR MÅ HUNDEN MIN TA BLODPRØVE NÅR HAN BJEFFER PÅ NABOEN?"

 

Det er mange som stiller seg spørrende til hvorfor et dyr må ha en full klinisk undersøkelse som en del av en ren atferdsutredning. Hunden er pigg og rask, han har ikke vondt noe sted og han var hos veterinær og fikk vaksine for to uker siden. Han liker bare plutselig ikke naboen... Eller gjester... Eller forbipasserende.

 

Grunnen til at man alltid må ha en full klinisk utredning

hvis det er lenge siden det har blitt tatt noen prøver av

hunden er fordi det ikke bare er åpenbare smerte-tilstander

som øreverk eller vondt i en tann som kan utløse endret

atferdhos et dyr. For eksempel kan flere endokrine

sykdommer trigge drastiske atferdsendringer, såvel som

sykdom i organsystemer og sanse-systemer. Det ville selvsagt

vært fåfengt å begynne i feil ende og sette igang et

behandlingsprogram av et atferds-problem som bunner i

fysisk-sykdom.

Det er ikke dermed sagt at man ikke skal eller bør ta tak i atferds-aspektet, men innfallsvinkelen vil være en helt annen og i beste fall vil hele problemet bli borte med behandling av sykdommen. Det kan også være snakk om en pågående eller kronisk sykdom dyret har og som eier er klar over og som er under klinisk behandling, men som desverre har gjort at dyret har endret atferd, det være seg pga medisinske bivirkninger, både primært ved at den direkte effekten av medisinering (for eksempel behandling av epileptiske tilstander) hvor medisinen har forårsake avviket eller sekundært ved at der oppstår kroppslige bivirkninger som utløser ubehag som feks mage/tarm problemer, og som kan gjøre dyret mer irritabelt enn tidligere. Her er det fullt mulig å behandle med tilrettelegging og miljø-endringer slik at dyrets mentale helse kan komme i balanse, med de utfordringene sykdommen medbringer. Det er på grunn av disse aspektene at det er prekært at man gjennomgår en fullstendig klinisk utredning av dyret.

 

 

 

 

 

EKSEMPLER PÅ ATFERDSAVVIK HOS HUND:

 

- Asosial atferd mot andre hunder

- Asosial atferd ovenfor mennesker

- Hyper-seksualitet

- Mat-aggresjon/vokting av gjenstander/møbler

- Fremmedfrykt

- Nervøsitet

- Separasjonsangst eller problemer med å være alene hjemme

- Destruktiv atferd

- Eliminering på upassende steder

- Hyperaktivitet

- Passivitet

- Forhøyet vann-inntak

 

EKSEMPLER PÅ ATFERDSAVVIK HOS KATT:

- Aggresjon mot familiemedlemmer

- Aggresjon mot andre dyr i hjemmet

- Frykt

- Upassende eliminering

- Spise/drikke-vegring

- Hyperaktivitet

- Passivitet

- Hyperseksualitet

 

 

 

 

 

 

 

Denne listen er langt ifra fullstendig og det finnes uttallige måter for dyr å avreagere.

Det som er viktig å ta med i betraktningen er at det ofte vil være gunstig å begynne behandlingsarbeidet med avskaffelse av slik atferd så tidlig som mulig.

 

For ytteligere informasjon: tlf 452 07 413/45284480, post@atferdsklinikken.no eller kontaktskjemaet i menyen.

ATFERDSKLINIKKEN

 

Veterinær, Atferdskonsulent

tlf: 452 844 80

 

post@atferdsklinikken.no

 

www.atferdsklinikken.no

 

Rådmann Halmrastsvei 18

1337, Sandvika, bærum

 

“Some people talk to animals. Not many listen though. That's the problem.”

― A.A. Milne.

Copyright © All Rights Reserved